Hjelp, vi har sommerferie! En miniguide for løpere.

Den store hvite oasen i kalenderen er over oss. Sammenhengende uker frie for fargeblokker som symoliserer møter, aktiviteter og plikter. I noen uker skal bussen eller toget gå (eller ikke) uten oss. Mangelvaren tid finnes plutselig i overflod, og løperen får helt andre utfordringer å bale med enn i de travle, logistikkpregede ukene utenfor ferieoasen.

For selv om hverdagen er tettpakket og krevende har løperen, gjennom lange, intense studier og stadige justeringer, funnet sin fasit. Hvilke luker som finnes for treningen. Hvor det om nødvendig kan lempes til alternative løsninger - i nødsfall. Hvem som kan kontaktes om det skulle bli fullstendig krise.
Idylliske ferieomgivelser: Nydelig avbrekk fra de velkjente rundene hjemme.

Sommerferiens brudd med det vante kaster løperen ut i et helt annet univers. Mengder av tid til trening og samtidig en potensiell katastrofe (sett med den ihuga løperens blikk). Ferieukenes kjente og ukjente faktorer kan oppleves som en trussel mot høst-målene man har jobbet så jevnt og trutt for i den travle - men ordnede og velkjente - hverdagen.

1. Hvor kan jeg løpe?

Reiser man bort i ferien er det egentlig stort sett bare en berikelse for løperen. I ferier reiser man tross alt oftest til steder man liker. Er man kjent fra før er det bare å benytte seg av mulighetene. På nye plasser kan man forhøre seg med andre, eller bare ta med seg et kart, drikke og litt penger (for nødsfall) og begi seg ut på rekognosering. 

Enkelte steder egner seg bedre for løping enn andre, men med litt velvilje og kreativitet finnes det muligheter overalt. De rette stedene kan by på virkelig løpeluksus med tilleggsmuligheter, for eksempel for bading etter økten, som man ikke nødvendigvis har hjemme.
Ferieluksus: Å kaste trøya og hive seg i sjøen etter løpeturen. 
- og løpeskjørt funker fint som badeskjørt også. (c;

Er det helt umulig å finne løpemuligheter på feriestedet så har løperen antakelig overlatt for mye av feriebookingsansvaret til en ikke-løper. Kanskje til og med en ren sabotør...?

2. Når kan jeg løpe?

En annen utfordring løperen møter i ferien er tidspunkt for trening. I sydligere strøk kan temperaturen begrense valgmulighetene. Medreisende kan ofte også ha ønske om å påvirke klokkeslett.
Idylliske ferieomgivelser II: Mellom Nyhamnsläge og Mölle
på den Skånske kysten.

Det er ikke umulig, men kan være nokså ubehagelig, å løpe når temperaturen er høy og solen står midt på himmelen. Tar man forholdsregler (f.eks. nok drikke, lavere intensitet på økten og egnet solbeskyttelse) går det å gjennomføre treningen uansett, men morgen og kveld er bedre egnet.

Er dagtid eneste mulighet og varmen for intens, så finnes det kanskje en tredemølle på hotellet eller et treningssenter i nærheten - med komfortabel airconditioning.
"Grå tartan" - flat og kjepprett gammel togtrasé gjort om til
perfekt løpebane.

Å være på tur med ektefelle/kjæreste eller familie som ikke selv har oppdaget løpingens gleder kan være utfordrende, men ikke umulig. Bestikkelser kan godt tas i bruk for å gjøre de medreisende mer medgjørlige. Ellers gjelder planlegging av dagene, og fleksibilitet på tidspunkt.

For egen del gjør jeg stort sett unna løpingen før resten av gjengen har stått opp. Andre, mindre morgenglade løpere, må lete frem - eventuelt forhandle seg til - andre muligheter.

3. Løping vs andre nytelser?

Ferie! Tid for hvile og nytelse. Tid for samvær med familie og venner. Tid for god mat, mye god mat, og gjerne også god drikke. Dersom morgenen er det tidspunktet som egner seg best, så kan det være tungt å dra i gang etter lang, hyggelig middag, en og annen edel dråpe og få timer søvn...
Ferie: Familie, venner, løping og andre nytelser - som for eksempel bobler. 
Ja, takk, alt sammen!

Hårda bud: Det handler om prioritering. Hvor mye er løpeturen egentlig verdt? Er man villig til å komme seg i seng i rimelig tid for å være i stand til en tidlig økt? Kan man stå over en øl eller et glass vin på ettermiddagen for å orke en kveldsøkt? Det er naturligvis opp til hver enkelt.

Moralen: Vil man så får man det til! Om ikke nok til formutvikling, så i alle fall til vedlikehold. Med litt planlegging, velvilje og kreativitet er det ingen grunn til å la ferien "ødelegge" løpeformen. I stedet kan ny motivasjon og iver mot høstens mål forsterkes ytterligere.

Men det finnes visst de som mener at man kan la løping være løping i ferien.

Nuvel...

Janicke
Vill du kommentera det här blogginlägget?
Registrera dig eller logga in här ovanför.