Medvind begge veier takk!

Det er dags! Kun få dager ut i mars bærer det av sted, utenlands, for å løpe løp. Allerede nå er det tid for årets første Chewbacca-forsøk.

Som vanlig før alle løp hvor jeg har planer om å gi jernet - nå gir jeg stort sett alltid alt jeg har i løp uansett, det er bare at jeg ikke alltid planlegger det på forhånd - så har det vært noen intense jobbuker. Tidligere har jeg imidlertid konkludert med at en perfekt opplading er en utopi. Det viktigste er at jeg har trent ganske bra, og jeg (for meg å være) har løpt sjukt mange intervaller av alle slag.
Å tro eller ikke tro (på pers) - DET er spørsmålet!

I morgen flyr tre SkiLøpere til Haag. Alle har lyst på pers, men bare én er såpass tøff at han til og med tror på det. Den andre sier han ikke har fått trent godt nok og skal ta det som en kvalitetsøkt. Selv skjelver jeg i løpeskjørtet.

Løp er egentlig gøy, men det gjør bare så himla vondt når man forsøker å løpe fortere enn man kan. Og det er faktisk slik at mine Chewbacca-mål er å prestere over evne. Jeg får vel takke den ene av mine to medreisende for - helt uskyldig - å sette den siste drepene pilen i restene av mitt vettskremte, bevrende løpersinn: Han sendte meg linken til en super (!) løpekalkulator hvor det står svart på hvitt:

Realistisk bestetid på halvmaraton, gitt at man løper mila på 42 og maraton på 3:28, er fire minutter saktere enn Chewbaccamålet. Først ved maratontid rundt 3:20 har man 1:30 inne.

Dødens kalkulator på jogg.se
Kalkulatoren har forøvrig flere kule funksjoner. Blant annet er det kjekt med
omregningen mellom km/t og min/km, for oss som stod litt lenger bak i køen
da den evnen ble fordelt.

Coachen påpeker at det bare gjør vondt er en kort stund: "Den første delen er transport." Jeg er ikke helt overbevist. Og syv eller fem kilometer med vondt - enten det sitter i viljen, beina eller andre steder - er å ha vondt ganske lenge. Mens det står på. Jeg vet så inderlig godt at det er veldig fort glemt etterpå. Ellers hadde ikke Chewbacca-prosjektet eksistert.

Så, what to do?

Vel, i morgen tidlig bærer det til Haag. Med godt reisefølge er jeg sikker på at det blir en morsom tur, og så får jeg takle nedturen (eller tenk om...) når den kommer.

Alt raskere enn 1:31:56 (PB fra Xi"an, Kina i 2012, hvor jeg forøvrig også gikk for sub 1:30) er jeg fornøyd med. Sub 1:30 og oppnåelse av Chewbacca-målet betyr pur lykke, og etter løpet blir det bankett med rundt tjue lykkelige og skuffede løpere. Det finnes ikke bedre måte å feire oppturen eller drukne sorgene, hvilken det nå enn blir. Stemningen blir garantert god uansett.

Here we go again...

Janicke
Vill du kommentera det här blogginlägget?
Registrera dig eller logga in här ovanför.